torsdag 24. mars 2011

Vårtegn 24 mars

Til venstre Haemamelis x intermedia 'Jelena' i blomst. Den begynte å blomstre allerede for et par uker siden. Busken, kjøpt hos Ødegård Plantesalg i Haugesund for ett år siden må snart flyttes pga ny gårdsplass. Det samme gjelder Rhodo'en bak i bildet.
Til høyre begynner knoppene på en Paeonia 'Rockii' å svelle. Legge spesielt merke til alle de nye skuddene fra bakken. Planten er en av tre som ble importert fra et pion-gartneri i Kina. Mulig at en av knoppene i bildet kan bli en blomst. Det finnes hundrevis av Rockii- kultivarer og jeg vet ikke hvordan blomsten på denne blir.


tirsdag 7. juli 2009

En fantastisk lilje i purpur/orangetoner!



Denne liljen har jeg kjøpt på auksjon på Skedsmo Hagelags loppemarked sommeren 2008. Den er en krysning mellom kranslilje (Lilium martagon) og Hansonlilje (Lilium hansonii). Avkommet utklasser sine foreldre på flere måter. Planten er mer frodig og kraftig og viser en veldig voksekraft. Min står i full sol og ble likevel over 120 cm høy. En like hagegal nabo har en tilsvarende som står i halvskygge, den ble enda større. Det ble mer enn 30 blomster på 2 kraftige stilker i år. Blomstene er makeløse i purpur og orange. Blomstene er noe større enn på martagonliljen. Det orange innslaget stammer fra hansonliljen. Hybrider mellom de nevnte artene kalles gjerne for martagonhybrider. Det finnes mange ulike. En av de mest kjente er Mrs. R.O. Backhouse' Jeg kan ikke si for sikkert hvilken sort jeg har, men vakker er den i hvertfall.

Søterot (Gentiana purpurea) - en diskret skjønnhet.

For tre år siden sådde jeg Søterot (Gentiana purpurea) fra frø. I år blomstret de for første gang med sine eiendommelige purpuraktige blomster som ikke åpner seg skikkelig. Jeg så planten for første gang i vill tilstand på fjellet i Rauland, Telemark og har siden da vært veldig fasinert av denne arten. På fjellet vokser den i glissen bjørkeskog i fuktig, humusrik jord. Søterot er en diskret skjønnhet som ikke skriker etter oppmerksomhet. Blomstene kommer etasjevis oppover stammen og blomstringen varer gjerne et par uker. Mine planter står i full sol i god, næringsrik hagejord. Ikke vanskelig å dyrke.

fredag 19. juni 2009

ITOH-hybrid - hvaffornoe?

Denne pionen hører til en ganske ny gruppe pioner som kalles "Itoh-hybrider". Itoh-hybridene er krysninger mellom trepioner og staudepioner. Itoh var japaneren som på 50-tallet først klarte kunstykket å lage en slik krysning. Plantene oppfører seg som en staudepion ved at den dør helt ned til bakken om høsten. Bladverket har mest til felles med det vi finner på trepionene og er bare helt nydelig med grålig og rosaaktig skjær. Planten blir ikke mer enn 40-50 cm høy. Blomsterfargen stammer nok opprinnelig fra den gulblomstrende P. lutea. Min 'Yellow Crown' har en lei tendens til å gjemme de svære nesten helt fylt blomstene sine i bladverket. Det finne nyere sorter som er mer å fortrekke som eksempelvis 'Bartzella' og 'Garden Treasure'. Disse holder blomstene høyt hevet på stive stilker som tåler et vindkast. Itoh-hybrider begynner å komme i handelen.

Noen rødere? Lilium pumilum

Lilium pumilum kalles korallilje på norsk. Dette er vanligvis en småvokst lilje art men under gode forhold med næringsrik jord kan den bli nærmere en meter høy. Rødfargen er like intens som på en brannbil eller på bestemors røde geranium. Forekommer vilt i Kina. Løkene kan bli opptil 5 cm i diameter, består av mange skjell og er nesten helt hvite. Veldig enkel å dyrke, men det sies at den ikke er så lang livet. Kjøp derfor nye løk når det har gått noen sesonger eller bestøv blomstene slik at du får frø. Denne liljen spirer lett og kan blomstre etter 3 år.

Tøffing langt hjemmefra: Echinocactus horizonthalonius

Echinocactus horzonthalonius er "lillebror" til den velkjente gullkulekaktusen. Dette er en svært attraktiv kaktus som i naturen forekommer i Chihuahua-ørkenen i Mexico/USA. Plantene er tilpasset et liv i full sol og bakende hete. Taggene holder beitende dyr effektivt unna. Den har ord for seg å være vanskelig dyrke. Oppskriften min for å få denne til å trives er enkel. Rent mineralsk, grusholdig jord, leirpotte og en plassering helt oppunder taket i veksthuset. Med slik plassering kan den vannes rikelig hele sommeren. Om vinteren trives den på samme plassen uten vanning fra slutten av september til midten av april.

tirsdag 9. juni 2009

Fra hagen og veksthuset 9 juni 2009

Dette er en amerikansk irisart. Iris setosa ssp. canadensis. Planten på bildet ble sådd fra frø i 2006. Denne planten har vært kjempelett å få til. Jeg juksestartet med "Golden Nugget" frø fra Jelitto. Disse frøene er ferdig stratifisert slik at de spirer i varme slik som sommerblomstfrø. Frøene spirte på 14 dager og plantene har i løpet av 2 år vokst seg store nok til å blomstre. Hos meg vokser den i full sol foran på kanten i et blomsterbed. Den blir ikke mer enn ca 30 cm høy og holder seg fin og grønn hele sommeren.


Endelig begynner martagonliljen å springe ut. Denne planten har fått noen år på baken og danner en skikkelig blomsterstand på mer enn 20 blomster. Det gjelder å være tålmodig med denne liljen. Første par årene etter planting kommer det gjerne bare opp en stilke med en eller to blad rosetter oppover stammen. Men når den først har fått etablert seg skikkelig vil den blomstrer i årevis. Hvis vi lar frøkapslene utvikle seg vil det etterhvert komme opp frøplanter i bedet. Eksemplaret på bildet er ca 1 meter høy.


I dag startet blomstringen på den lysegule pionen 'Claire de Lune'. Dette er en krysning mellom svovelpion (P. mlokosewitschii) og silkepionen 'Monsieur Jules Elie'. Dr. Earl White gjorde 500 pollineringsforsøk i året i hele 8 år før han lykkes! Snakk om tålmodighet! Målet til Dr Earl var nok å få til en gul pion som er enklere å dyrke en den artsrene svovelpionen. Bare noe få frø spirte, men bare ett eneste frø ble en levedyktig plante. Denne planten ble registrert som 'Claire de Lune' i 1954. Blomstrer 2 uker etter svolvelpion og 2 uker før silkepionene. Den er ikke helt umulig å skaffe i Norge. Min plante ble skaffet på Nordtvedt gartneri i Oslo for 2 år siden.


I veksthuset blomstret en gammel og relativt stort eksemplar av Encephalocarpus strobiliformis. Planten på bildet har vært i mitt eie i ca 20 år. Den er ca 5 cm i diameter og rundt 7 cm høy. Dette er en av de kaktusartene som vokser desidert saktest. Jeg sådde frø også 20 år tilbake. Disse plantene er nå ca 2 cm i diameter! Stellet er meget enkelt, skal dyrkes i ren mineralsk jordblanding bestående mest av grov sand. Planten må stå i et tørt og varmt drivhus om sommeren. Vannes ukentlig. Om vinteren 5 grader og lyst. Encephalocarpus stammer fra ørkenområdene i NØ Mexico.

Dette er en Copiapoa fra Atacamaørkenen langs kysten i det nordlige Chile. Copiapoa har har nesten alltid et grågrønt utseende. Blomstene er alltid gule og det er lett å identifisere en Copiapoa ved å se på blomsten. Plantene er tilpasset et ekstremt klima og livnærer seg nesten bare på den fuktige tåken som kommer inn fra kysten. Noen steder kan det gå flere år mellom hver regnskur. Likevel skal disse planten ha stor sett det samme stellet som kaktus flest.