ITOH-hybrid - hvaffornoe?

Denne pionen hører til en ganske ny gruppe pioner som kalles "Itoh-hybrider". Itoh-hybridene er krysninger mellom trepioner og staudepioner. Itoh var japaneren som på 50-tallet først klarte kunstykket å lage en slik krysning. Plantene oppfører seg som en staudepion ved at den dør helt ned til bakken om høsten. Bladverket har mest til felles med det vi finner på trepionene og er bare helt nydelig med grålig og rosaaktig skjær. Planten blir ikke mer enn 40-50 cm høy. Blomsterfargen stammer nok opprinnelig fra den gulblomstrende P. lutea. Min 'Yellow Crown' har en lei tendens til å gjemme de svære nesten helt fylt blomstene sine i bladverket. Det finne nyere sorter som er mer å fortrekke som eksempelvis 'Bartzella' og 'Garden Treasure'. Disse holder blomstene høyt hevet på stive stilker som tåler et vindkast. Itoh-hybrider begynner å komme i handelen.

Noen rødere? Lilium pumilum

Lilium pumilum kalles korallilje på norsk. Dette er vanligvis en småvokst lilje art men under gode forhold med næringsrik jord kan den bli nærmere en meter høy. Rødfargen er like intens som på en brannbil eller på bestemors røde geranium. Forekommer vilt i Kina. Løkene kan bli opptil 5 cm i diameter, består av mange skjell og er nesten helt hvite. Veldig enkel å dyrke, men det sies at den ikke er så lang livet. Kjøp derfor nye løk når det har gått noen sesonger eller bestøv blomstene slik at du får frø. Denne liljen spirer lett og kan blomstre etter 3 år.

Tøffing langt hjemmefra: Echinocactus horizonthalonius

Echinocactus horzonthalonius er "lillebror" til den velkjente gullkulekaktusen. Dette er en svært attraktiv kaktus som i naturen forekommer i Chihuahua-ørkenen i Mexico/USA. Plantene er tilpasset et liv i full sol og bakende hete. Taggene holder beitende dyr effektivt unna. Den har ord for seg å være vanskelig dyrke. Oppskriften min for å få denne til å trives er enkel. Rent mineralsk, grusholdig jord, leirpotte og en plassering helt oppunder taket i veksthuset. Med slik plassering kan den vannes rikelig hele sommeren. Om vinteren trives den på samme plassen uten vanning fra slutten av september til midten av april.

Fra hagen og veksthuset 9 juni 2009

Dette er en amerikansk irisart. Iris setosa ssp. canadensis. Planten på bildet ble sådd fra frø i 2006. Denne planten har vært kjempelett å få til. Jeg juksestartet med "Golden Nugget" frø fra Jelitto. Disse frøene er ferdig stratifisert slik at de spirer i varme slik som sommerblomstfrø. Frøene spirte på 14 dager og plantene har i løpet av 2 år vokst seg store nok til å blomstre. Hos meg vokser den i full sol foran på kanten i et blomsterbed. Den blir ikke mer enn ca 30 cm høy og holder seg fin og grønn hele sommeren.

Endelig begynner martagonliljen å springe ut. Denne planten har fått noen år på baken og danner en skikkelig blomsterstand på mer enn 20 blomster. Det gjelder å være tålmodig med denne liljen. Første par årene etter planting kommer det gjerne bare opp en stilke med en eller to blad rosetter oppover stammen. Men når den først har fått etablert seg skikkelig vil den blomstrer i årevis. Hvis vi lar frøkapslene utvikle seg vil det etterhvert komme opp frøplanter i bedet. Eksemplaret på bildet er ca 1 meter høy.

I dag startet blomstringen på den lysegule pionen 'Claire de Lune'. Dette er en krysning mellom svovelpion (P. mlokosewitschii) og silkepionen 'Monsieur Jules Elie'. Dr. Earl White gjorde 500 pollineringsforsøk i året i hele 8 år før han lykkes! Snakk om tålmodighet! Målet til Dr Earl var nok å få til en gul pion som er enklere å dyrke en den artsrene svovelpionen. Bare noe få frø spirte, men bare ett eneste frø ble en levedyktig plante. Denne planten ble registrert som 'Claire de Lune' i 1954. Blomstrer 2 uker etter svolvelpion og 2 uker før silkepionene. Den er ikke helt umulig å skaffe i Norge. Min plante ble skaffet på Nordtvedt gartneri i Oslo for 2 år siden.

I veksthuset blomstret en gammel og relativt stort eksemplar av Encephalocarpus strobiliformis. Planten på bildet har vært i mitt eie i ca 20 år. Den er ca 5 cm i diameter og rundt 7 cm høy. Dette er en av de kaktusartene som vokser desidert saktest. Jeg sådde frø også 20 år tilbake. Disse plantene er nå ca 2 cm i diameter! Stellet er meget enkelt, skal dyrkes i ren mineralsk jordblanding bestående mest av grov sand. Planten må stå i et tørt og varmt drivhus om sommeren. Vannes ukentlig. Om vinteren 5 grader og lyst. Encephalocarpus stammer fra ørkenområdene i NØ Mexico.

Dette er en Copiapoa fra Atacamaørkenen langs kysten i det nordlige Chile. Copiapoa har har nesten alltid et grågrønt utseende. Blomstene er alltid gule og det er lett å identifisere en Copiapoa ved å se på blomsten. Plantene er tilpasset et ekstremt klima og livnærer seg nesten bare på den fuktige tåken som kommer inn fra kysten. Noen steder kan det gå flere år mellom hver regnskur. Likevel skal disse planten ha stor sett det samme stellet som kaktus flest.

Blomstring i drivhuset 5 juni

I dag blomster flere flotte kaktus i drivhuset. Den første jeg viser frem er Lobivia winteriana som har store rosa blomster ca 7-8 cm i diameter. I dag kom det 4 stk samtidig. Hver blomst står bare et par dager når det er skikkelig varmt. Planten ble sådd på begynnelsen av 90-tallet og er bare 5 cm høy! Er hjemmehørende i Sør-Amerika.

Dette er en flott form av Lobivia haematantha. Planten som såvidt kan skimtes mellom de store lysgule blomstene er dekket tett i tett av små vite tagger og hvit ull. Planten er ikke mer enn 5 cm høy.

Notocactus ottonis v. venclusianus har en veldig spesiell rød farge. Det er først og fremst blomsterfargen som gjør at denne har blitt beskrevet som en underart. Sådde fra frø for minst 15 år siden. Planten er 6-7 cm i diameter og ca 5 cm høy. Blomstrer rikt og hver blomst står ca 1 uke. Notocactus forekommer vilt i et stort område i Sør-Amerika; Argentina, Uruguay og Brasil.

Rapport fra hagen 2 juni

Denne valmuesøsteren heter Meconopsis x 'lingholm' og er en hybrid mellom artene M. betonicifolia og M. grandis. Blomstene er helt utrolig himmelblå og 10-15 cm i diameter. Første gangen jeg har blomst på denne. Planten på bildet har har mange flere knopper på gang, og blomstringen vil sikkert vare et par uker fremover.

Dette er en pyrineerlilje (L. pyrenaicum) som jeg kjøpte med meg på tur i Holland tidligere i år. Gartneriet hadde ulike liljesorter plantet i rosepotter. Jeg tenkte at jord og potte skulle jeg kvitte meg med før jeg skulle fly hjem. Overraskelsen var stor da jeg oppdaget at den store potta var stappfull av hvite røtter. Dermed ble hele planten som da var kommet 5 cm opp av jorda stappet ned i ryggsekken. Den kom hel hjem og klarte å dra frem et par blomster. Neste år forventer jeg at den blir nærmere meteren og får mange flere blomster. Denne liljen er først ut i hagen min i år. De neste som kommer er enten martagonliljen (L. martagon) eller koralliljen (L. pumilium) som nå kniver om å blomstre først!

"Hvite dupper" Ranunculus aconitifolius 'flore pleno' på sitt aller beste denne dagen. Planten trenger et par år på å vokse seg til for å bli riktig fin. Min ble ca 40 cm høy og har sikkert 100 blomster nå på likt! Blomstringen varer et par uker. Denne er populær nordpå. Fortjener å bli dyrket mer her på østlandet også!

Paeonia rockii - i halvfylt rosa utgave! En kamerat av meg var nylig på plantejakt. Han ringte meg og sa at han hadde funnet noen riktig fine trepioner med knopper. Jeg kunne selvfølgelig ikke si nei. Det angrer jeg ikke på!