tirsdag 9. juni 2009

Fra hagen og veksthuset 9 juni 2009

Dette er en amerikansk irisart. Iris setosa ssp. canadensis. Planten på bildet ble sådd fra frø i 2006. Denne planten har vært kjempelett å få til. Jeg juksestartet med "Golden Nugget" frø fra Jelitto. Disse frøene er ferdig stratifisert slik at de spirer i varme slik som sommerblomstfrø. Frøene spirte på 14 dager og plantene har i løpet av 2 år vokst seg store nok til å blomstre. Hos meg vokser den i full sol foran på kanten i et blomsterbed. Den blir ikke mer enn ca 30 cm høy og holder seg fin og grønn hele sommeren.


Endelig begynner martagonliljen å springe ut. Denne planten har fått noen år på baken og danner en skikkelig blomsterstand på mer enn 20 blomster. Det gjelder å være tålmodig med denne liljen. Første par årene etter planting kommer det gjerne bare opp en stilke med en eller to blad rosetter oppover stammen. Men når den først har fått etablert seg skikkelig vil den blomstrer i årevis. Hvis vi lar frøkapslene utvikle seg vil det etterhvert komme opp frøplanter i bedet. Eksemplaret på bildet er ca 1 meter høy.


I dag startet blomstringen på den lysegule pionen 'Claire de Lune'. Dette er en krysning mellom svovelpion (P. mlokosewitschii) og silkepionen 'Monsieur Jules Elie'. Dr. Earl White gjorde 500 pollineringsforsøk i året i hele 8 år før han lykkes! Snakk om tålmodighet! Målet til Dr Earl var nok å få til en gul pion som er enklere å dyrke en den artsrene svovelpionen. Bare noe få frø spirte, men bare ett eneste frø ble en levedyktig plante. Denne planten ble registrert som 'Claire de Lune' i 1954. Blomstrer 2 uker etter svolvelpion og 2 uker før silkepionene. Den er ikke helt umulig å skaffe i Norge. Min plante ble skaffet på Nordtvedt gartneri i Oslo for 2 år siden.


I veksthuset blomstret en gammel og relativt stort eksemplar av Encephalocarpus strobiliformis. Planten på bildet har vært i mitt eie i ca 20 år. Den er ca 5 cm i diameter og rundt 7 cm høy. Dette er en av de kaktusartene som vokser desidert saktest. Jeg sådde frø også 20 år tilbake. Disse plantene er nå ca 2 cm i diameter! Stellet er meget enkelt, skal dyrkes i ren mineralsk jordblanding bestående mest av grov sand. Planten må stå i et tørt og varmt drivhus om sommeren. Vannes ukentlig. Om vinteren 5 grader og lyst. Encephalocarpus stammer fra ørkenområdene i NØ Mexico.

Dette er en Copiapoa fra Atacamaørkenen langs kysten i det nordlige Chile. Copiapoa har har nesten alltid et grågrønt utseende. Blomstene er alltid gule og det er lett å identifisere en Copiapoa ved å se på blomsten. Plantene er tilpasset et ekstremt klima og livnærer seg nesten bare på den fuktige tåken som kommer inn fra kysten. Noen steder kan det gå flere år mellom hver regnskur. Likevel skal disse planten ha stor sett det samme stellet som kaktus flest.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar